Høy er så mangt

Hvilken frøblanding er den mest aktuelle ved høydyrking? Hvilken type høy er de ulike forbrukerne ute etter? Det som er sikkert er at smaken blant forbrukerne er delt.

> Les mer

Gjødsling til overflatedyrka beiter

Har noen gjort forsøk med ulike gjødselslag og gjødselmengder på overflaterydda arealer, sæterkveer, bratte arealer som er lagt ut til beiter osv. ?

> Les mer

Nitrogenmengde til eng på myr

Trysil-Engerdal Forsøksring anla eget felt med 4 gjødslingstrinn til 1. og 2.slått i eng på myr i 2008.

> Les mer

Grovfôrutnytting hos kjøttfe - er det forskjell ?

I prosjektet "Raud Angus - marmorert økobiff på grovfôr" har Håvard Steinshamn, Bioforsk Økologisk, gått gjennom undersøkingar med ulike rasar og krysningar for å finna skilnadar i fôrutnytting - og dei finst !

> Les mer

Storfekjøtproduksjon - fôring av oksar

Grovfôr er viktig for veksande storfe. Grovfôr og beite har ein sentral plass i rasjonen til storfe i vekst. Normalt utgjer grovfôr 40-60 % av energien i rasjonen til oksar. God grovfôrkvalitet og tildeling som sikrar høgt opptak, kan spara opptil 500 FEm av kraftfôr ved framfôring av oksar frå 3 månaders alder til slakting ved 600 kg levande vekt. Næringsrikt og velberga grovfôr til moderate kostnader er derfor grunnleggjande for god økonomi i storfekjøtproduksjonen.

> Les mer

Analysér grovfôret

Ingen vekstsesong er "normal", men årets grovfôrsesong er likevel av de mest spesielle, både pga været og mange innslag av ny gjødslingspraksis. Sjelden har behovet for å kjenne egen fôrkvalitet vært større.

> Les mer

Egne forsøk og prosjekter

Grovfôrkoordinator ønsker tilbakemelding om lokale forsøk og utviklingsprosjekter innen gras og grovfôr.

> Les mer

Finn tørrstoffprosenten ved innlegging

Riktig vurdering av tørrstoffprosent i fôret er viktig både for valg av ensileringsmiddel og riktig dosering. Med brei slåmaskin og stor avling er ikke dette en lett oppgave for ”øyemålet”. Men hjelpemidlene er ikke langt unna, hvis kjøkkensjefen lar deg slippe til… For husfredens skyld bør prøvene tas før innlegging og ikke av ferdig, feilgjæra surfôr !

> Les mer

Omlegging av ugrasfull eng

Har noen utført forsøk med fornying av gammel ugrasfull eng ? Spørsmål fra Bjørn Lilleeng, Midt-Gudbrandsdal Forsøksring.

> Les mer

Gjerdeseminar i Kursveka

Under Kursveka 2009 vart det halde gjerdeseminar i regi av Fagutval for kulturlandskap og miljø og leia av Øyvind Vatshelle, NLR Hordaland. Her finn du dei fleste føredraga og anna beslekta informasjon.

> Les mer

Dyrkingspotensiale for raisvingel i Norge

Raisvingel er kryssing mellom artar av raigras og svingel. Nye forsøk viser at fleire kandidatsortar frå norsk sortsutvikling kan vera både varige, gi høg avling og ha god fôrkvalitet.

> Les mer

Kvalitet av biff fra beite

Nortura gjennomførte sammen med Bioforsk et prosjekt med hensikten å undersøke om diekalvproduksjon på utmark kan gi et kjøtt med andre ("nisje") egenskaper enn kjøtt produsert på innmarksbeite.

> Les mer

Hvordan vil endret klima påvirke overvintring og grasvekst i Norge ?

Klimaet er i rask endring. Konsekvenser for grasproduksjon i 2071-2100 er inntil tre måneder lengre vekstsesong, med mulighet for å øke antallet høstinger og/eller forlenge beitesesongen i tilsvarende grad.

> Les mer

Ta godt vare på fjellfôret

Rett haustetid og god hausteteknikk gjeld og fôr på høgdetrening...

> Les mer

Klorkalk til Agros N-måler

Agros N-måler brukes av mange forsøksringer. Her brukes klorkalk for å frigjøre ammoniakk, slik at vi får ut en verdi for kg N/kbm husdyrgjødsel. Klorkalk kan kjøpes hos produsent eller f.eks. Felleskjøpet.

> Les mer

Retningslinjer for forsøksarbeid

Her finner du retningslinjer for gjennomføring av forsøk, både generelle og for grovfôrforsøk, pluss kapitlet om "Problemer i feltarbeidet" fra gamle Håndbok for forsøksringene.

> Les mer

Kløvervurdering

Plantedekning om våren kan være vanskelig å bedømme. Her er bilder som kan være til støtte, med tall for kløverdekning. Fra Bioforsk Midt-Norge.

> Les mer

Vatning til eng - er det lønsamt ?

I fôrproduksjonen er det økonomien i husdyrproduksjonen som vert avgjerande for om tiltak i planteproduksjonen kan svara seg. Dette gjer at samanhengen mellom investeringar og driftsutgifter til vatningsanlegg og økonomisk utbyte vert tolleg innfløkte å greia ut. Større grovfôravlingar kan gi grunnlag for auka husdyrproduksjon, redusert kraftfôrinnkjøp, eller frigjering av areal til annan planteproduksjon.

> Les mer

Grashøgdemålar til bestilling

Plantehøgde i beiteforsøk skal ofte registrerast med grashøgdemålaren/beitemålaren. No kan de bestille nye/fleire, innan 30. juni.

> Les mer

Nytt beite frå gammal kulturmark

Rapport frå Solund-prosjektet 1999-2009, der SMIL-midler er brukt til tiltak for å vinne att gode beiter frå til dels attgrodd mark hjå 3 bønder. Prosjektleiar og forfattar: Astrid Sandvik, Forsøksringen Sogn og Fjordane.

> Les mer

Fra andre

Fresing, harving, og pløying er oppskrifta i Hogganvik Landsby for å ta knekken på alle gamle høymoleplanter i grasproduksjonen. Høgt beitepress, beitepussing og luking er med å halde god kontroll ...

> Les mer

Brakking etter andre slått har gitt vellukka grasattlegg med direktesåing i slutten av august.

> Les mer

Beiting, lyngbrenning og hogst dei siste 7 åra har opna opp igjen det flotte kulturlandskapet ved heiegarden Førland i Lund.

> Les mer

Dette året gav ein tidleg vår tidleg slåttestart. I våre bygder byrja timoteien å skyte like før 1. juni. Normalt vil eit to-slåtts regime vera det som passar best i vårt klima. I år kan den tidleg...

> Les mer

Planter som er godt herda om høsten, beholder det meste av sin opparbeida frosttoleranse gjennom vinteren. God herding får vi med lave temperaturer om høsten, noe som fører til vekststans.

> Les mer

Korn til fyring er ikke bare korn. Det samme gjelder for halm, hvor erfaringen er at den halmen som er egnet som fôr også er egnet til fyring. Har du muligheten til selv å velge kvaliteten på fyrin...

> Les mer

Er det smart å samdyrke i enga? Institutt for vekstproduksjonsteknologi ved Sveriges landbruksuniversitet i Uppsala har gjennomført feltforsøk på ulike artssammensetninger og nitrogen-opptak.

> Les mer

Vil surfôr med høyt råproteininnhold kunne gi like god produksjonsevne hos melkekyr som surfôr med lavt innhold av råprotein sammen med proteinkonsentrat? Det er utgangspunktet for et nytt foringsf...

> Les mer

Om ein ikkje har gjort noko for å bekjempe dei tidlegare i år er det enno IKKJE FOR SEINT! Våren er det beste tidspunktet, men NO har vi ei ny moglegheit.

> Les mer